Etiopisk landsbygd

Lalibela

I følge Lonely Planet er Lalibela ranket som nummer 1, på steder å besøke i Etiopia, og vi tok fly dit på tirsdag (8.12). Det spesielle med Lalibela er at det var et kristent dynasti her fra 1150 til 1250, og var da hovedstaden i det som da var Etiopia. De som styrte ville at stedet skulle være en ”kopi” av Jerusalem, så her heter steder blant annet Oljeberget og Golgata. Det ble bygget i alt 12 kirker, og for å kunne beskytte seg fra angrep fra muslimene, ble kirkene med enkle redskap hugget inn i fjellet. Mellom disse kirkene ble det også hygget ut ”kanaler” som man kan gå mellom kirkene. Da vi kom til en av kirkene var det gudstjeneste med meget vakker korsang. Den flotteste kirken er St. Georgs kirke (se bilde). I vår planlegging av reisen til Etiopia ble vi kjent med at det er mange gamle kirker nord i Etiopia, men vi var ikke klar over at det var så spesielt, på linje med andre severdigheter som blant annet Petra i Jordan. Hadde Lalibela vært mer kjent, og lettere tilgjengelig, hadde det vært mye mer turister her enn det er nå.  

På tur med TEFSA

Da vi reiste til Etiopia var det en artikkel i bladet til flyselskapet (Ethiopian) med omtale av en turoperatør med navn TEFSA. Ideen til operatøren er å utvikle turisme som bidrar til, og utvikler lokalsamfunn. Inntekten fra turismen skal tilfalle lokalsamfunnene, og de som deltar på turene skal komme i kontakt med, og få et inntrykk av hvordan lokalbefolkningen på landsbygda nord i Etiopia lever. Vi oppsøker kontoret til TEFSA i Addis Abeba, og de legger legger opp til en 5 dagers tur for oss, der reisen til Lalibela er inkludert. I tillegg er det 3 alternative gå-turer, en lett, en middels og en krevende tur. Vi velger den lette turen som betyr én dag med 3 timers gange, dag to med 7 timers gange og dag 3 med 1,5 times gange, og det er noe småkupert med lite stigninger. I programmet står det blant annet: ”2 nights at community guest house with bed (…) and a donkey to your luggage”.

Vi ble hentet i Lalibela, og en 3 times kjøretur der vi skulle starte gå-turen. Vi er nå meget langt ute på landsbygda, og her kom eselet som skulle bære våre 2 kofferter. Så starter vi å gå. Høyden er 2 850 meter. Selv om det ikke er store stigninger, er turen imidlertid noe anstrengende fordi det regner, og det blir gjørmete og glatt. Mange steder er veien belagt med ganske store stener som gjør det vanskelig å gå. 

Etter 3 timer ankommer vil campen vi skal overnatte på. Her er det en fantastisk utsikt, som minner om Grand Canyon.

Her er de som stelte for oss på den første campen.

De som bor på landsbygda i denne delen av Etiopia bor i enkle stråhytter eller i mer ”moderne” hus med blikktak. De har ikke innlagt strøm eller vann.

Det er meningen at vi skal få oppleve hvordan det er å bo som lokalbefolkningen. I hytten der vi skal bo er det en seng, men vi kan ikke slå på noe lys og det er heller ingen vask eller dusj. Det er et noe ulekkert utedo. Vi har jo mange gagner sett på TV at folk, blant annet i Afrika bor så enkelt, men det er noe eget å oppleve det. Store deler av jordens befolkning har ikke tilgang til strøm, innlagt vann, radio, TV og internett.

Selv om vi er midt i Afrika, blir det kalt, særlig om kveldene, fordi vi er høyt oppe. Særlig Jan fryser. For å gi oss varme tenner de bål i en av hyttene.

Dag 2 går vi 6,5 timer, inkludert lunsjpause, og vi treffer lokalbefolkningen på vandring med sin budskap. 

Her gjøres alt jordbruksarbeid manuelt. Vi har ikke sett en eneste traktor. Åkrene pløyes ved hjelp av okser. Kornet kappes ved hjelp av sigd. Her ville introduksjon av ljå vært et stort framskritt. Treskingen skjer ved at kyr først tråkker på kornet, så treskes det manuelt for å skille klinten fra hveten.

Vi ser mange av damene bærer på gule plastkanner. De rommer 30 liter, og det er spesielle steder de henter vann.

Denne delen av Etiopia har det siste året hatt problemer med tørke og økende varme, som har skapt problemer med avlingene. Vi er her i tørketiden, når avlingene (kornet) skal høstes, og det er da i tillegg et problem at det regner. Det ligger an til en stor katastrofe, der FN har beregnet at cirka 15 millioner mennesker kommer til å bli avhengig av matforsyninger utenfra. Hvis dette er resultat av klimaendringer er det dypt tragisk at folk som ikke belaster kloden med høyt forbruk, og ikke forurenser blir rammet. I Gondor treffer vi en nederlandsk dame som jobber på jordbruksuniversitet i Vaagningen, og hun er spesialist på balansert utvikling. Hun mener at regjeringen i Etiopia har ambisjoner om selv å takle problemet, men vil nok trolig være avhengig av noe hjelp utenfra.

Neste destinasjon er Gondor. Vi blir hentet av en minibuss, og det er en 300 kilometers kjøretur. Det er overveiende gode veier, som kineserne har bygget, men den etiopiske regjeringen har bekostet veibyggingen. Langs hele veien går folk, og fe (kyr, esler, sauer og geiter). Det er lite trafikk, og de kjøredoningene vi ser er lastebiler og minibusser, og noen pick-uper. Vi ser ingen privatbiler.

Som nevnt er det TEFSA som har lagt opp denne turen, og de har gjort en veldig god jobb. Vi er blitt plukket opp av sjåfører og guider på avtalt sted til riktig tidspunkt, og det har vært kunnskapsrike og meget ivaretakende guider.