Addis Abeba

Jan og jeg ankom Addis Abeba på lørdag (5. desember). Kort noen fakta om Etiopia: 96 millioner innbyggere. Flateinnholdet er tre ganger større enn Norge. Det er et av de fattigste landene i verden, med BNP per innbygger på 11 000 kroner i året. Har hatt god økonomisk vekst de siste årene, årlig cirka 10 prosent. Hovedstad er Addis Abeba, med cirka 4 millioner innbyggere. En svært kaotisk by.

Jan og jeg rusler rundt, og setter oss ned på en fortauskafe. En kopp kaffe koster 4 kroner, og en kopp te 2 kroner. Det kommer to lokale gutter og spør Jan om de kan sette seg ned ved nabobordet, og han sier selvsagt ja. For å gjøre en lengre historie kort, så tilbyr guttene, Teddy og Bodo, å guide oss rundt i Addis. To meget sympatiske karer, der førstnevnte studerer for å bli sivilingeniør, og sistnevnte studerer reiseliv.

Jan har en spesiell historie da han for mabge år siden arbeidet sammen med en nordmann som hadde vært stabssjef for den etiopiske marinen. På dette tidspunktet var Haile Selassie keiser, og når han gikk i kirken, måtte alle ledende offiserer være med. Vår mann var med på en gudstjeneste i en spesiell kirke, og Jan vil gjerne se kirken. Kirken ligger på Entono-toppen, og etter en tur der vi både går, bruker lokale busser og minibusser, kommer vi til toppen, og Entoto Maryam Church. Dette er den eldste kriken i Addis (1881). Jans historie er jo interessant i seg selv, men det blir jo veldig spesielt for Jan å være utenfor denne kirken (kirken var lukket, så vi kom ikke inn).

Vi inviterer Teddy og Bodo på lunsj, og de tar oss til et sted som serverer tradisjonell etiopisk mat. Et koselig sted, og vi starter med å drikke lokalt øl, som er meget godt. Så får vi den tradisjonelle maten, injera, som er en svampete lefse laget av en kornsort som heter teff. I tillegg er det diverse kjøtt og sauser, og man bruker lefsen til å spise med. Mat til 4 personer og 8 flasker øl: 100 norske kroner. 

Under lunsjen snakker Jan og jeg om våre reiseplaner, og sier at etter vi har vært nordover planlegger vi å reise sørover, til Omo-dalen. Bodo spør når vi tenker å reise, og vi nevner aktuelle datoer. Så sier han at han har fri fra studiene i to uker, og han skal reise hjem da. Hvis vi kommer dit da kan han reise rundt med oss og besøke sin familie i flere av stammene der, blant annet til stammer/steder der ikke turistene reiser. Dette er jo en helt utrolig invitasjon, så vi sier at det er umulig å avslå et slikt tilbud. 

På veien til hotellet sier gutta at de vil gjerne treffe oss også i morgen (søndag). Vi treffer dem da, og de tar oss med til Piazza, som er den gamle bydelen. Vi spiser lunsj på Addis´ eldste hotell, er på Nasjonalmuseet, og de tar oss med et sted der det er tradisjonell musikk og dans. Her drikker vi rødvin fra Etiopia (hvor mange nordmenn har gjort det?), og honningvin (flaskene med det gule i). Ganske god rødvin, mens honningvinen var noe spesiell.

Vi har fått en veldig bra start på denne turen. Det har vært en helt spesiell opplevelse å snakke med, og bli tatt rundt av disse lokale guttene.

I morgen flyr vi nordover, til Lalibela, og her har vi lagt opp til det vi tror blir en veldig spesiell og interessant reise.